Hopp til innhold

Forsiden / Blogg / ANSYS-bloggen / CFD-analyser av nye Holmenkollen  

+47 67 57 21 00

Kontaktskjema

CFD-analyser av nye Holmenkollen

Norconsult og CFD Norway (nå en del av ComputIT) har gjort CFD-analyser i forbindelse med design av vindskjermene til den nye hoppbakken i Holmenkollen.

Holmenkollen Tekla 3D modell steel structure
Nye Holmenkollbakken

i 2007 ble det fattet vedtak om å bygge ny skibakke i Holmenkollen. Den gamle bakken slet med å tilfredsstille de nye FIS-kravene til internasjonale hoppbakker og ble regnet som gammeldags, for liten og for utsatt for vind.

Det danske selskapet Julien de Smedt Architects vant arkitektkonkurransen med konseptet Nye Holmenkollen Fyr og vindskjerming er en sentral komponent i bakkens "uttrykk". For å eliminere vindproblemene har den nye bakken vindskjerming som følger hopperen gjennom hele hoppet. Denne vindskjermingen er to «armer» som strekker seg langs hele bakken og avslutter tribunene på begge sider.

CFD

Kunstig vindskjerming av hoppbakker, altså skjerming i tillegg til den man får av terreng, skog osv, er ikke noe nytt. Det er ikke uvanlig å benytte gjennomtrengelige nett for å dempe effekten av vind, spesielt i unnarennet (som er det partiet hopperen (normalt) er i luften).

CFD (Computational Fluid Dynamics, altså "strømningsberegninger") er benyttet i utstrakt grad sammen med skalaforsøk i vindtunnel for å ha et godt grunnlag for detaljdesign og dimensjonering av vindskjermingen i skibakken basert på arkitektens utkast. Det er gjort "globale" analyser av et 1200×1300×350 meter stort område fokusert på unnarennet for å få innsikt i hva slags gjennomtrengelighet og global effekt denne skal ha på vinden. Dette er fulgt opp med detaljanalyser av selve vindskjermen.

"Global" analyse

CFD Norway (nå en del av ComputIT) har foretatt CFD-analysene av hele bakken for å vurdere graden av "gjennomtrengelighet" vindskjermene i unnarennet skal ha. En solid vegg vil ha "null gjennomtrengelighet" mens ingen vindskjerm naturlig nok har "full gjennomtrengelighet". Hensikten med studien var å finne den løsningen som gir jevne forhold, lite virveldannelse og generelt oppfyller de kravene man har til en moderne bakke.

Disse analysene er kjørt med en "in-house" CFD-kode. Figuren under viser vindhastigheter i unnarennet fra disse analysene.

Holmenkollen hoppbakke CFD unnarenn

Figur 1: Normalisert vindhastighet fra nord-øst for den gjennomtrengeligheten som ble valgt.

Detaljert CFD-analyse av vindskjermene

Norconsult har foretatt CFD-analysene av detaljene i vindskjermen. Den første studien førte fram til en forståelse av globale parametere, nemlig gjennomtrengelighet og globale dimensjoner, mens selve den tekniske løsningen var fortsatt helt åpen. De påfølgende CFD-analysene bidro til utformingen av dette nettet som også skulle sammenfalle med arkitektens visjon om en halvveis gjennomsiktig fasade der man også skal se stålstrukturen på innsiden.

Holmenkollen CFD skjermdetalj

Figur 2: Vindhastighet gjennom skjermen.

Sammendrag

CFD kan benyttes til detaljer analyse av både store og små fenomener knyttet til vind. I dette tilfellet har CFD bidratt til utformingen av en av de nasjonalsymbolene i Norge; Nye Holmenkollbakken!

CFD er i dette tilfellet benyttet sammen med skalaforsøk i vindtunnel. Erfaringen til de som har arbeidet i bakken i mange år er også uvurderlig når man skal analysere og tolke resultatene fra de numeriske simuleringene.

Les den vitenskaplige artikkelen!

Takk til:

Vil du vite mer?

Ta kontakt med EDR!